I dette årtusenet har Europa gått gjennom en veldig radikal endring i holdningen til tobakk, og dette skyldes ikke i liten grad pionerarbeidet som ble gjort i Norge. Det vi i dag forbinder med røykeloven er loven som fra 2004 bestemte at det skulle være forbudt å røyke inne på serveringssteder. Men det hele begynte så tidlige som i 1988. Det var da det blant annet ble bestemt at det skulle være egne røykfrie soner på serveringssteder. Før den tid kunne alle røyke akkurat hvor de ville. Innstramningen i 2004 har gradvis blitt strengere.

Nummer to i Europa

Mens New York innførte et forbud allerede i 2003 var Norge land nummer to i Europa som innførte totalforbud mot røyking innendørs på serveringssteder. Det første landet som gjorde dette var Irland, og siden har flere og flere land fulgt etter. Likevel er det fremdeles noen unntak også i Europa. For eksempel er det fremdeles lov å røyke innendørs i Slovakia, og utenfor Europa går spredningen fremdeles sakte. Et eksempel på et land der du kan røyke innendørs de fleste steder er det populære turistlandet Marokko. Det er ikke sikkert at dette noen gang vil bli verdensomspennende.

Passiv røyking

Grunnen til at det ikke er sikkert at dette kommer til å spre seg særlig mye mer er utviklingen av nye typer røykeprodukter der den passive røykingen ikke er til skade for noen. Den absolutte hovedgrunnen til at røykeloven i utgangspunktet ble innført var nemlig at folk har krav på å slippe å bli skadet av andres røyking. Derfor er det et åpent juridisk spørsmål om en har lov til å bruke for eksempel e-sigaretter innendørs på serveringssteder i Norge. Damp er ikke det samme som tobakksrøyk, og rammes nok dermed ikke av loven.

Holdningsendring til røyk

Den viktigste konsekvensen av røykeloven er nok ikke i og for seg selve lovforbudet, men den store holdningsendringen som har kommet i kraft av den i samfunnet. Når alle utesteder ble røykfrie førte dette til at det ble stadig mer vanlig med røykfrie miljøer også der det egentlig ikke var noe juridisk forbud mot å røyke. Det som skjedde var at folk tok med seg røykeloven inn i sitt privatliv. Det ble dermed nesten helt slutt på røyking innendørs i private hjem. Røyking i bil er fremdeles ikke helt uvanlig.

Videre innstramninger?

Røykeloven har altså blitt strammet gradvis inn etter den første innføringen i 1988. Etter 2004 var det mulig med ganske mange unntak fra regelen. Det var blant annet mulig med røykerom på sykehjem, og det var fremdeles lov å røyke på kontorer der det bare jobbet en person. Dette ble det slutt på i 2013. I Norge diskuteres det nå om vi også skal forby røyking på uteserveringer, og det har allerede blitt forbudt å røyke på togstasjoner og bussholdeplasser. I Sverige har det blitt forbudt å røyke på alle offentlige steder.

Endrer nye produkter spillet?

Spørsmålet er altså om nye typer røykeprodukter endrer på noe av forbudslinjen. Dampbasert tobakksbruk skader ikke gjennom passiv røyking, og det er dermed en mulighet for at lovgivningen kan bli noe liberalisert for brukere av disse apparatene. Enn så lenge vil det nok komme an på hvordan de enkelte stedene forholder seg til dem. At loven tillater at de brukes innendørs betyr ikke at serveringsstedene er forpliktet til å tillate det. Mange utfall er mulig å se for seg. Kanskje vil de gamle røykerommene gjenoppstå, denne gangen for de som bruker elektroniske sigaretter?